Hvilken type rør brukes til naturgass? Stål, CSST og PE

Rørtyper som brukes til naturgass på et øyeblikk

Naturgass beveger seg gjennom minst fire typer rør, og hvilken som er riktig avhenger av hvor ledningen går. Stål transporterer gass over lange avstander, svart jern og korrugerte rustfrie stålrør tjener inne i bygninger, og polyetylen dominerer underjordisk distribusjon.

Rørstørrelsen varierer også mye. I følge føderalt rørledningssikkerhetsbyrås oversikt over naturgasssystemer , samle- og overføringslinjer er bygget av stålrør , mens distribusjonsnettverk har brukt støpejern, stål, kobber og plast, med plast nå det vanligste valget for nye installasjoner. Servicelinjer til individuelle bygninger er vanligvis ½ tomme til 2 tommer i diameter.

Hvis linjen din går under jorden, er materialet vanligvis plast. Operatører og leverandører som jobber i dette området kan finne komplett utvalg av HDPE-rør for vann, gass og industriell bruk organisert etter søknad.

Stål og svart jernrør for transmisjons- og innendørsledninger

Stål er arbeidshesten i gassindustrien. Overføringsrørledninger som krysser regioner er av stål fordi metallet tåler høyt driftstrykk, og den samme logikken gjelder for kraftige innendørs stigerør og strømnett i næringsbygg.

Svart jern, det ubelagte stålrøret med gjengede skjøter, er fortsatt det tradisjonelle valget for stive innendørs gassrør. Dens tykke vegg motstår skade, og et utilsiktet spikertreff vil ikke lett punktere den. Avveiningen er arbeidskraft : svart jern er tungt, må kuttes og gjenges i lengde, og tar lengre tid å installere enn fleksible alternativer.

Svart jern korroderer også når det graves ned eller utsettes for fuktighet med mindre det er belagt og beskyttet. Derfor har underjordiske løp gått bort fra bart metall i de fleste nye arbeider.

CSST for fleksible apparattilkoblinger

Korrugerte rør av rustfritt stål, eller CSST, er et fleksibelt metallrør. De fleste huseiere har sett det som den bøyelige linjen som forbinder et stivt gassrør til en ovn, varmtvannsbereder eller komfyr. Den selges i spoler, noe som betyr at installatører kan rute den rundt hindringer uten de mange albuene og skjøtene som stive rør krever.

Bruken er vanligvis begrenset til den endelige tilkoblingen. Noen jurisdiksjoner tillater CSST for hele bygningsforsyningssystemer, men lokale regler er forskjellige, så et løp som er akseptabelt i en by er kanskje ikke i den neste. Sjekk den vedtatte drivstoffgasskoden før du spesifiserer den , og følg produsentens krav til liming og jording.

Polyetylenrør for underjordisk gassdistribusjon

For nedgravde distribusjonsnett og serviceledninger er polyetylen standardsvaret. Den ruster ikke, den trekker av seg det meste av jordkjemien, og den bøyer seg med bakkebevegelse i stedet for å sprekke. Disse egenskapene betyr noe fordi det er sakte og dyrt å grave opp en nedgravd gassledning for å reparere korrosjon.

Formålsbygd polyetylenrør bygget for underjordisk gassoppsamling og distribusjon er laget av PE 4710 eller PE100 harpiks og sammenføyd ved fusjon, slik at skjøten blir en del av røret i stedet for en mekanisk tetning som kan løsne. Butt fusion brukes for større diametre, og mindre størrelser er sammenføyd med socket fusion.

Gasskvalitets polyetylen kommer i forskjellige styrkeklasser. PE80 passer lav- og mellomtrykkslinjer, mens PE100 takler høyere trykk og gir større slagfasthet. For en dypere titt, se egenskapene som gjør HDPE egnet for transport av naturgass , inkludert lav gasspermeabilitet og lang levetid.

Polyetylen har grenser. Den brukes ikke inne i bygninger for stive rør, og den må beskyttes mot langvarig sollys med mindre den har UV-stabilisatorer. Driftstemperaturer for standard HDPE-gassrør går vanligvis fra ca. -40°C til 60°C.

Materialer som aldri bør bære naturgass

Galvanisert stålrør er den vanligste feilen. Det ser ut som svart jern, men sinkbelegget kan flasse av over tid og tette regulatorer, ventiler og apparatåpninger. Galvanisert rør må aldri brukes til gassledninger.

Standard PVC- og ABS-rørleggerrør er også feil for trykkgass. De er designet for vann, drenering eller ventilering, og de er ikke klassifisert eller sertifisert for drivstoffgass. Bruk av dem risikerer sprø feil og lekkasjer.

Kobber og støpejern vises i eldre distribusjonssystemer, men reglene for kobber varierer fra region til region, og støpejern er i stor grad et gammelt materiale som verktøyene erstatter. Når du er i tvil, behandle rør som ikke er oppført og merket for drivstoffgass som uegnet.

Hvordan velge riktig gassrør

Start med tre spørsmål: er ledningen nedgravd eller utsatt, hva er driftstrykket, og hva tillater den lokale koden? Svarene begrenser vanligvis feltet til ett eller to materialer.

• Nedgravd linje: velg polyetylen klassifisert for gass, smeltet i stedet for mekanisk sammenføyd.
• Stiv innendørs linje: svart jern eller stål, installert for å kode.
• Tilkobling av apparat: CSST eller en godkjent fleksibel kontakt.
• Høytrykksledning: bruk stål eller en høyfast polyetylenkvalitet tilpasset trykket.

For polyetylen er veggtykkelsen satt av SDR-klassifiseringen. En lavere SDR betyr en tykkere vegg og høyere trykkkapasitet, og gasssystemer spesifiserer vanligvis SDR11 for høyere trykk og SDR17 for generelt trykk. Veiledning vedr hvordan tilpasse PE-kvalitet, veggtykkelse og sammenføyningsmetode til en gassledning går gjennom hver avgjørelse.

Til slutt reguleres gassarbeid. Tillatelser, trykktesting og installasjon av en lisensiert fagperson kreves de fleste steder, og selve røret bør ha sertifisering til anerkjente standarder som ISO eller ASTM. Riktig materiale installert feil er fortsatt en fare.