Rørfargekoding: ASME A13.1, ISO, BS og plastrørfarger forklart

Rørfargekodingsstandarder på et øyeblikk

To farger som ser identiske ut på et rørstativ kan bety forskjellige ting avhengig av standarden bak dem. Rørfargekoding følger en av to logikker: sorter etter fare, eller sorter etter innhold.

Den amerikanske standarden, ASME A13.1, fungerer ved fare. Et rør som frakter naturgass og ett som fører hydrogen deler samme gule merke fordi begge er brannfarlige. ISO 14726 og BS 1710 fungerer etter innhold. Hvert stoff får sin egen grunnfarge, så syrer og alkalier er fiolette og damp er sølvgrå uansett hvor farlige de er.

Brannvernledninger (røde), drikkevann (grønn) og trykkluft (blå eller lyseblå) er konsistente på tvers av de store ordningene. Damp, kjemikalier og drivstoff er der de divergerer, og det er der feil skjer på internasjonale prosjekter.

ASME A13.1 fargekart og hva det dekker

ASME A13.1, Opplegg for identifisering av rørsystemer , er referansen for industrielle, kommersielle og institusjonelle bygninger i USA. Historien strekker seg tilbake til 1928, og dagens utgave er 2023. Iht. ANSIs sammendrag av A13.1-2023-revisjonen , den utgaven reviderte fargetabellen, utvidet forklaringsdelen og flyttet standarden til kontinuerlig vedlikehold.

Hver etikett parer en bakgrunnsfarge med en tekstfarge. Bakgrunnen forteller en arbeider fareklassen på et øyeblikk, og legenden staver det nøyaktige innholdet.

Ytterligere fire kombinasjoner, bygget på lilla, hvit, grå og svart bakgrunn, er igjen for fasilitetene å definere seg selv. Steam havner vanligvis her, og det er derfor to anlegg i samme by kan merke det forskjellig.

Standarden har også begrensninger. Det gjelder ikke nedgravde rørledninger eller elektriske ledninger, så et fargeskjema for et underjordisk nettverk må komme fra et annet sted. Seksjon seks dekker dette gapet.

ISO 14726 og BS 1710: Farge etter innhold

Der A13.1 grupperer væsker etter fare, gir ISO 14726 og BS 1710 hver stofffamilie en fast grunnfarge. Vann er grønt, damp er sølvgrå, luft er lyseblå, oljer og brennbare væsker er brune, og syrer og alkalier er fiolette. Brannvern er rødt under begge.

BS 1710 legger til identifikasjonsfarger på toppen av grunnfargen, brukt som bånd, for å skille en tjeneste fra en annen innenfor samme familie. To vannlinjer kan dele en grønn base og fortsatt skilles fra hverandre av båndene deres.

ISO 14726 ble først og fremst skrevet for marine miljøer, så betrakt den som referansen for fartøy og offshorearbeid i stedet for en generell anleggsstandard. Onshore-prosjekter i Storbritannia og mange Commonwealth-land har en tendens til å spesifisere BS 1710, mens amerikanske prosjekter spesifiserer A13.1.

Den praktiske forskjellen viser seg i kjemisk tjeneste. En svovelsyrelinje er oransje under A13.1 og fiolett under de innholdsbaserte skjemaene. En operatør som flytter mellom jobber kan feillese en linje akkurat i det øyeblikket den betyr noe, så prosjektspesifikasjonen bør nevne én standard og holde seg til den.

Etiketter, piler og mellomrom som holder farger lesbare

Farge får oppmerksomhet, men legenden og pilen bærer den faktiske informasjonen. A13.1-etiketter navngir innholdet med enkle ord som "Kalt vann" eller "Komprimert luft", og en pil viser strømningsretningen. Farlige linjer kan legge til en temperatur, et trykk eller et piktogram.

Størrelsesskalaer med røret. Mål utvendig diameter inkludert eventuell isolasjonskappe, ikke det nakne røret. Et 6 tommers rør pakket inn i 3 tommers isolasjon er faktisk et 12 tommers rør for merkingsformål.

Plassering betyr like mye som størrelse. Sett en etikett på hver ventil, ved grentilkoblinger, ved retningsendringer, nær utstyrstilkoblinger og på begge sider av hver vegg- eller gulvgjennomføring. På lange strake løyper krever publiserte veiledninger vanligvis en etikett hver 25 til 50 fot. Vertikale rør skal ha etiketter som kan leses fra gulvet eller plattformen der folk arbeider.

For en nærmere titt på hvordan disse reglene gjelder for plastsystemer, se denne veiledningen til merking av PPR- og HDPE-systemer under ANSI/ASME A13.1 .

Fargekoding for PPR og HDPE Pipe

Plastrør gir en komplikasjon: selve røret er farget, og den fargen er ikke det samme som en innholdsetikett. Et grønt PPR-rør forteller ikke en tekniker hva som er inni det. Etiketten gjør fortsatt den jobben.

PPR-rør produseres vanligvis i grønt, hvitt eller grått, og produsenter kan levere tilpassede farger. Praksis varierer fra land til land og installatør, og det er derfor hvorfor PPR-rør produseres i forskjellige farger kommer ned til identifikasjon og lokal konvensjon snarere enn én global regel. For å bygge rørleggerarbeid, PPR-rør for varmt og kaldt drikkevann er et typisk tilfelle hvor rørfargen, etiketten og tegningene skal stemme overens.

Polyetylenrør har fastere regler. ISO 4427-2:2019 sier at blå rør, eller svarte rør med blå striper, kun er beregnet på vann til konsum. Det samme dokumentet bemerker at gult og oransje er reservert for gassapplikasjoner, som faller inn under ISO 4437-serien. Rør for trykkavløp og avløp er svarte, eller svarte med brune striper.

Noen leverandører lager svart vannrør uten striper, som f.eks HDPE-rør for kommunal vannforsyning . I så fall bærer etiketten og prosjektregistrene identifikasjonen, så sjekk hva spesifikasjonen din krever før du bestiller.

Merking av nedgravd rør: Hvor APWA-farger gjelder

Når et rør går under jorden, slutter A13.1 å bruke og et annet sett med farger tar over. American Public Works Association publiserer Uniform Color Code som brukes til å merke nedgravde verktøy før utgraving.

I følge APWA guide til enhetlig midlertidig merking av underjordiske anlegg , tildeler koden farger som følger:

• Rød for elektriske kraftledninger og lyskabler
• Gul for gass, olje, damp og petroleum
• Oransje for kommunikasjons-, alarm- og signallinjer
• Blå for drikkevann
• Grønn for kloakk og avløpsledninger
• Lilla for gjenvunnet vann, vanning og slamledninger
• Hvit for foreslått utgraving, og rosa for midlertidige undersøkelsesmerker

Disse fargene er for midlertidige overflatemerker som maling, flagg og staker, ikke for rørkroppen. Likevel vises den samme logikken i stripefargene på plastrør, og derfor føles en blå stripe på en vannledning og en gul på en gassledning kjent for lokalisatorer. En nedgravd linje som f.eks HDPE-rør for underjordiske naturgasssystemer er avhengig av begge lagene: identifikasjonsfargen på røret og overflatemerkene plassert over det før noen graver.

Feil som undergraver en fargekode

De fleste merkefeil handler ikke om å velge feil farge. De kommer fra hvordan systemet vedlikeholdes etterpå.

• Stoler på fargen alene. Noen arbeidere kan ikke skille visse farger fra hverandre, så hver etikett trenger skriftlig innhold og en flytpil.
• La etiketter være uendret etter at en linje er omdirigert eller omdirigert. En "drikkevann"-etikett på et rør som nå bærer prosessvæske er en fare.
• Bruker feil standard for jurisdiksjonen. Lokale beredskapspersonell får opplæring på egen regional ordning.
• Bruke underdimensjonerte etiketter på rør med stor diameter, eller hoppe over etiketter ved vegggjennomføringer og ventiler.
• Behandle rørkroppsfarge som en erstatning for en legende, spesielt på plastsystemer der fargekonvensjonene er forskjellige mellom leverandører.

En kort skriftlig merkespesifikasjon forhindrer de fleste av disse. Den bør navngi den styrende standarden, liste fargen for hver tjeneste i anlegget, definere etikettformat og mellomrom, og tildele ansvar for vedlikehold. Legg til etikettgjennomgang til hver endringsprosess og til årlige sikkerhetsinspeksjoner, slik at merkingen forblir sann når rørene endres.